Tenkte jeg skulle dele noen rare tanker med dere. Av og til så er det så rart at jeg er gift! Det er greit, men når jeg faktisk tenker over at jeg har giftet meg med min beste venn så er det ekstra rart. Vi har kjent hverandre og vært nære venner i flere år, før jeg virkelig innså at det var han for meg. Jeg hadde jo sett at han var den eneste jeg så for meg å gifte meg med, men at jeg skulle bli forelsket i han det så jeg ikke så lenge. Selv om han og andre nok mente at jeg var forelsket/ interessert i han.
Har du noen gang hatt ei slik liste over hvordan han skal være han du skal ha?
Jeg skreiv ikke slik liste ( i så fall må det ha vært for lenge siden.) Men jeg hadde mine tanker. Noen av de tankene var at jeg ville ha en mann som ville leve for Gud! En som vil elske Herren mer enn meg. En som synes det er viktigere å høre på Herren enn på meg! Det er faktisk min elskede mann sin tanke også, at han skal være slik. Det andre var at jeg ville ha en mann som jeg kjente fra før, så det ikke var en jeg bare møtte og falt for og faktisk ikke kjente. Jeg fikk han!! Han som hadde vært min venn i flere år igjennom kjipe og kjekke ting!
Gud du er så fantastisk god! Så faktisk er det ikke så rart egentlig, for Herrens veier er uransakelige!
" Å, hvilken dybde av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er og hvor uutgrunnelige Hans veier." Romerbrevet 11:33
2 comments:
Eg likar det. Eg elskar deg Katrine! For alltid din Morten.
Åh, Jeg elsker deg Morten!! For alltid din Katrine!
Tusen takk!
Post a Comment