Det er så vakkert!

Det er så vakkert! Jeg har en liten mirakel inne i magen som i skrivende stund viser at er der med å sparke. Det er så nydelig å kunne kjenne babyen inni der. Tenkte her en dag på hvor morsomt det egentlig er at jeg faktisk har en baby inni der, en baby som ligger lunt og godt inni mors livet. Jeg sammenliknet meg litt med en kenguru som har ungen sin i pungen. Da ble det liksom litt morsomt. Håper du klarer å se det morsomme i det.
 Det er så vakkert hvordan Gud har gjort det! Han valgte å skape oss slik at barnet må ligge inni moren til ungen er klar til å komme ut. Altså så blir det jo et bånd i mellom mor og barn som ikke helt kan forstås om man ikke har opplevd det. Fordi Gud hadde en hensikt med at det skulle være slik.
" For det er Du som hadde mine nyrer i eie. Du vevde meg sammen i min mors liv.
 Jeg vil prise Deg,  for ved fryktinngytende gjerninger er jeg blitt ett underverk. Underfulle er Dine gjerninger, og min sjel vet det så vel.
Mine bein var ikke gjemt for Deg, da jeg ble dannet i det skjulte og kunstferdig knyttet sammen i mors liv.
Som foster så Dine øyne meg. Og i Din bok var de alle skrevet ned, de dager som var fastlagt for meg, før en eneste av dem var kommet." Salme 139: 13-16

Jeg elsker at hun sparker! Første gang jeg kjente sparket så lo Morten av meg. Ikke fordi han syntes jeg var rar, men fordi jeg hadde en så veldig spesiell måte og vise at jeg elsket det på. Morten kjente samme dagen henne sparke. Det er så verdifullt! Vi har opplevd noen ting med livet i magen min, men vi har enda mye å glede oss til. Vi skal få være foreldre og da se barnet vårt vokse opp, da er det ikke lenger bare spark fra innsiden av magen, men en person som vi får gi en klem, holde i hånden og lære Herren å kjenne.

Takk gode Gud for all in allmakt og kjærlighet!!!

"Av munnen på spedbarn og diebarn har Du reist et forsvarsverk, for Dine fienders skyld, så Du kan ødelegge fienden og hevneren." Salme 8: 3