Litt tilbake i tid..

Jeg vil ta dere med litt tilbake i tid. Jeg var blitt syk og hadde noe omganngssyke- type ting. Vi hadde fått høre at vi skulle lage en blanding av Farris og eplemost og skulle bare ta noen skjeer om gangen med det. Det skulle hjelpe, jeg måtte ikke ha for mange skjeer fordi det ikke skulle komme opp igjen antakeligvis.
Mamma som virkelig ville mitt beste, gav meg det antallet av skjeer som vi hadde fått anbefalt. Hun syntes det var vondt når jeg ville ha mer fordi jeg var tørst, men likevel prøvde hun å holde seg til det antallet hun hadde fått vite, hun gjorde det av kjærlighet.
Når mamma ikke var der spurte jeg gjerne pappa om jeg kunne få mer, eller jeg klaget på at jeg var tørst. Han som også er glad i meg og ikke ville at jeg skulle ha vondt, mente at jeg kunne ta flere skjeer. Han gjorde det også av kjærlighet.
Som dere sikkert har skjønt så var det best å høre på mamma i det lange løp, selv om pappa sin metode var mest tilfredsstillende der og da. (Jeg husker ikke helt om det ble verre med pappa sin metode, men dere ser bildet.)
Slik er det også med Gud! Han vet hva som er best for oss. Han vil ikke at vi skal ta noen "snarveier" gjennom livet som egentlig vil forårsake mer smerte for oss. Han ser hele bildet - slik som mamma gjorde- Han vil lede oss og være med oss. Slik mamma pleide og være der og vise kjærlighet i tøffe tak, slik er Gud med! Bare Gud er enda større og med enda mer kjærlighet.
Det kan være vondt og tøft til tider å gå den smale veien, men Gud forlater oss ikke om Han ber oss gå en vei. Takk gode Gud!

 

" Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den."

Matteus Evangelium 7:13-14